-
1 east
i:st 1. noun1) (the direction from which the sun rises, or any part of the earth lying in that direction: The wind is blowing from the east; The village is to the east of Canton; in the east of England.) øst, østlig del2) ((also E) one of the four main points of the compass: He took a direction 10° E of N / east of north.) øst2. adjective1) (in the east: the east coast.) øst-, østlig2) (from the direction of the east: an east wind.) østlig3. adverb(towards the east: The house faces east.) (mot) øst, i østlig retning, østpå, østover- easterly- eastern
- easternmost
- eastward
- eastwards
- eastward
- the EastøstIsubst. \/iːst\/1) ( kompassretningen) øst, østlig del, østside, østlig retning• the wind is in \/ comes from the eastvinden er østlig \/ det blåser en østlig vindfra øst \/ østfra2) ( spiller i bridge) øst, ØstØst-England, det østlige Englandin the east of i den østlige delen avon the east of på østsiden avout East til Østento(wards) the east mot øst, østover, i østlig retning, østerut (i sjøfart)to the east of øst forIIadj. \/iːst\/østlig, østa-, østre-, øst-East Øst-east wind østlig vind, østavindIIIadv. \/iːst\/østpå, mot øst, fra øst• go\/travel eastdra\/reise østoverdue east rett\/like mot østeast of øst for, østenomfurther east lenger øst(over)lie east and west strekke seg fra øst til vestnorth by east nord til øst
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Норвежский
